Mars måned begynner ikke så bra, da jeg må ta den triste avgjørelsen om å avlive Knott
Livet som psykisk syk har blitt uutholdelig både for Knottesen og meg, og jeg tok det vanskelige valget om å la han få slippe.
Det er jo gjerne sånn at man utsetter en slik beslutning i det lengste, men så kommer man til ett punkt hvor man må sette hundens livskvalitet foran sine egne behov. Og nå var tiden kommet 😔😭
Uansett hvor trist det føles, så var det på mange måter en lettelse. Knott har satt dype spor i hjertet mitt, både på godt og vondt, og nå kjenner jeg på hvor sliten jeg er.
Jeg har gjort mitt ytterste for å gi Knott et godt liv, og med alle hans eskalerende utfordringer har dette skapt mye stress. Vi gikk turene våre så langt unna folkeskikken som mulig, for å minimere sjansen for å møte noen. For i det vi traff på folk eller andre hunder, så var hele turen ødelagt for ham. Da ville Knott hjem, og hele resten av turen brukte han til å speide både foran og bak oss etter flere turgåere. Ingenting annet var da av interesse.
Jeg har kjent på følelsen av dårlig samvittighet når jeg ikke var til stede da Knott fikk sine panikkanfall, og det er ingen god følelse. .
Jeg vet at han hadde det vondt, og jeg var hele tiden bekymret for at han skulle ødelegge seg når han gikk løs på vinduer og dører. Men jeg måtte jobbe, og Knott ble derfor overlatt til seg selv nesten 9 timer hver dag.
Selv om jeg savner selskapet av en hund, så blir det ingen ny på en god stund
Tegning er terapi
I vakuumet som oppsto da huset plutselig ble stille og ensomt, startet jeg å drodle. Det begynte i det små, hvor jeg satt å tegnet små ringer, sirkler og bølger uten mening, på alt av ledig plass på strikkeoppskrifter og fakturaer. Da jeg gikk tom for ledig plass, begynte jeg på kopipapir. Så begynte tanken om å lage små bilder å ta form, og jeg fant fram en gammel A4 notatbok med ulinjerte ark fra min tid på Libris, og begynte på et bilde fritt ut av fantasien. Så ett til. Og ett til… Til slutt hadde jeg en hel serie i boka..
Jakten på drivved til akvariet.
Planene om innredning i det nye akvariet inkluderer drivved. Jeg har sett for meg en type plantekar med stokker av drivved stikkende opp, og mye grønne planter. Derfor er jakten nå i gang med å finne drivved. Jeg har et lite sted nede ved Glomma, som jeg har sett ved tidligere besøk, at det har ligget en del som har drevet i land under flom. Så planen var å ta en liten tur ned for å sjekke…
Tja, vet ikke helt hva jeg skal si, men drivved var det ihvertfall ingen problem å finne. Her var den største utfordringen å velge 😅
Det var stokker på stokker i digre hauger 🫡Dette må være et eldorado for folk som lager kunstneriske kreasjoner av drivved 💕
Vel, etter å ha summet meg ett par minutter hvor jeg bare sto å forsøkte å absorbere synet, så startet jakten på noen passende stokker.
Jeg hadde jo i hodet mitt en tanke på hvordan disse skulle se ut, men det var vanskelig å finne akkurat hva jeg var på jakt etter i de store haugene med kaos. Men fikk plukket med meg noen, som jeg bakserte med meg hjem.
Utfordringen med greinene er å få de til å bli sittende fast på bunnen av akvariet, uten å flyte opp. Av tidligere erfaring så vet jeg at de tørre værbitte grenene bruker en halv evighet på å bli så vasstrukne at de synker. Og det er ikke sikkert det skjer på denne siden av jul for å si det sånn. Derfor måtte det en plan til.
Planen var så enkel som å lage “føtter” av betong. Jeg var litt usikker på utfallet av denne ideen, men det heter seg “den som intet våger - intet vinner…” Isbokser ble funnet frem, og greinene ble lagt i posisjon. Så tredde jeg isbokser under den enden av greina som lå ned i karet. Betong ble blandet etter alle kunstens regler, og møysommelig klattet ned i boksene så de ble fulle. Så var det bare å vente.
Frøsådden utvides stadig med nye sorter
Da jeg gjerne har andre ting å gjøre enn å sitte og vente på at betong tørker, så tenkte jeg å gjøre et skippertak på frø-fronten. I januar gikk jeg gjennom beholdningen av frø, og lagde meg en plan på når de forskjellige sortene skulle i jorda. Men så er det ofte sånn, at de frøene som må utsettes fordi det er for tidlig å få de i jorda, ..de blir glemt.
Og plutselig er jeg skikkelig på etterskudd. Jeg kjenner også på plassproblemene. En ting er å ha plass til varmematter og de små frøpottene, noe helt annet er det å kunne tilby et kjølig, og fremfor alt lyst, oppvekstrom med god plass og rom for å vokse i høyde og bredde… Jeg har jo ikke så mange alternativer, så soverommet mitt måtte bli barneværelse for de små plantebarna 🌱
Planlegging av bildevegg
Det har lenge stått under “planlagte oppgaver” - Heng opp bilder! Jeg har en hel haug med bilder og rammer i alle størrelser jeg gjerne vil ha på veggen, men jeg har ikke så mange vegger. Så bildevegger er en favoritt. Kunsten er da å lage en plan for å få plass til så mange bilder som mulig, på tilmålt plass. Og jeg kan fortelle at å lage et ustrukturert kaos krever nøye planlegging 😁
Jeg begynte med å måle bredde og høyde på veggen, så målte jeg opp samme område på gulvet. Så var det bare å legge puslespill. Da jeg var fornøyd med utformingen, kopierte jeg opplegget fra gulvet, og opp på veggen. Voila! Noen av rammene var tomme, og noen trenger litt TLC, men de har fått sin plass. Resten kan jeg ta senere.
Harald Hjorth
Harald Hjorth har endelig kommet opp på veggen igjen, etter å ha falt i gulvet og endt opp i 100 biter. Nå er han møysommelig limt sammen, og fått hedersplass i midten av et speil. Tipper han er såre fornøyd med å være omsluttet av rosa ornamenter
Det er vår - men hva f%n…!
Værgudene kan dette med å servere en dårlig spøk. Riktignok har jeg ingen gode forbindelser “der oppe”, men dette var absolutt ikke bestilt.
Etter uker med positive tanker, mildvær og snøsmelting, våkner vi opp til hvite veier og masse snø! Heldigvis varte det ikke lenge, og jeg så fortsatt håp i bare veier og grønt gress 😅
Fjelltoppjakten og andre tur-apper
Flere turer ble det også i det flotte vårværet, på tross av at jeg er hundeløs. Bogersjøen, Rafjellet, Kjernsmo, Reisenberget, Galtebu, runde rundt Svarttjennet og Tjærnsmo… Har oppdaget en ny app - Fjelltoppjakten. Den kommer jeg til å bruke mye i sommer tenker jeg, i tillegg til Stolpejakten, UT og Topo GPS… Hva gjorde man før, uten mobil telefon 😅🤪
Legg til kommentar
Kommentarer