Ut på tur - aldri sur
April har virkelig vært måneden hvor jeg for alvor har startet tursesongen. Det ble veldig tidlig barmark, og det har selvsagt vært en stor motivator. Jeg elsker å gå tur i skog og mark, og selv om jeg ikke har hund, så har jeg allikevel gått mye. Kanskje nesten mer enn da jeg hadde Knott. Plutselig har jeg ingen begrensning på hvor jeg kan gå, bare velge fritt på øverste hylle. Turappen Fjelltoppjakten har vært en morsom pådriver. Den er helt genial for å finne turmål.
Nibbe 🩷
Selv om jeg liker å gå tur alene, så er det ekstra hyggelig å ha med hund. Derfor passet det bra å låne Nirvana da Margareth jobbet langvakt. Faktisk var det så koselig at jeg gjerne tilbød meg å ha Nibbe hos meg i påsken så Margareth slapp å ha henne med på hyttetur med storfamilie til Trysil. Nibbe fant fort roen, og vi gikk masse turer sammen.
Vi var også en tur i Bærum for å hilse på mine foreldre, og samtidig gå opp på Kolsåstoppen som er en av fjelltoppene i appen. På tross av Margareths bekymring for Nibbe sin litt “elleville” væremåte, oppførte Nibbe seg eksemplarisk hos de gamle. Det hjalp sikkert at vi hadde gått en mil i bratt terreng først 😁
Stolpejakten 2025 er i gang...
Årets første stolpejakt fant sted i Hamar. Det var ikke allverdens kart som åpner så tidlig, så utvalget var begrenset. Valget sto mellom Skarnes sentrum og Hamar. Margareth og jeg ønsket oss en tur litt unna, så da ble det Hamar. 50 stolper fikk vi klikket inn, og to kart unnagjort. Det ble neste 2 mil i regnvær, men en flott turdag i lett terreng.
Ut å lufter sykkelen for første gang på ett par år...
To sykkelturer ble det også i april. Første turen, bare for å se om elsykkelen virket etter å ikke ha vært brukt i hele fjor sommer, gikk bare til Sander og tilbake.
Sykkelen fungerte perfekt, så noen dager senere bestemte jeg meg for å bruke den til å komme opp på Granberget. Granberget er en av toppene i Fjelltopp-appen, og ligger et godt stykke innenfor Odals Værk. Totalt, frem og tilbake ble det 33,5 km (!).
Det hadde vært en utfordring å nå den toppen til fots, så perfekt med sykkel. Dessuten var det fryktelig bratt, så da var det enda bedre å ha hjelp av elmotor. Det hjalp jo på at det var grusvei helt opp, ellers ville det vært vanskelig. Stisyklingen min er litt rusten 🫣
Strikke striper...
Litt strikking ble det også, selv om det har vært lite tid til det. Jeg har ryddet i garnkaoset mitt, og kom over restegarnsjakka jeg har drevet å strikket på. Den ble tatt frem igjen, i håp at jeg kan få den ferdig. Dessuten er det morsomt å strikke striper når man kan bytte farge hele tiden.
Jakka er et sånt prosjekt jeg føler jeg aldri blir ferdig med. Opprinnelig skulle det være en vanlig jakke. Men etterhvert som jeg strikket, ble bolen lengre og lengre… Nå har jeg bestemt det skal være kåpe. Men akkurat hvor lang den ender opp med å bli, det vet jeg ikke på nåværende tidspunkt, men restegarnslageret virker å være utømmelig 😁
Plantekaret kommer seg
Jeg har fått støpt “føtter” til greinene i plantekaret, og har fylt det med vann. Nå gjenstår det bare å se hvor holdbart det er, og om de faktisk holder seg på plass. Time will show 😅
Hebbe 💜
Tilværelsen uten hund ble ikke så lang som jeg hadde sett for meg. Herman har kommet inn i livet mitt som en stor koseklomp i pels 💜. En bluemerle australian shepherd på 3,5 år.
Den perfekte turkompis. Lydig, kosete, vakker, ballfiksert, klengete, snill med alle, ikke så glad i å være alene hjemme… 😅Ballfikseringen jobber vi aktivt med - han kommer med ball/leke… jeg overser 😁Tanken er at om jeg overser han hver gang, så dabber det av etterhvert. Han er utrolig kosesyk og kunne nok sittet på fanget hele tiden. Heldigvis kjenner han godt til kommandoen “gå å legg deg” så det fungerer bra om det blir litt mye kos 🥰
Ellers er han en fryd å gå tur med. Han er super lydig, kommer med en gang jeg roper på han. Det er faktisk ikke nødvendig å kalle ham inn heller, for han holder seg stort sett 10 skritt unna. Ikke gjør han utfall mot folk heller, bare går forbi. Sliter litt mer med passering av andre hunder, men uansett er det en stor forbedring i mitt hundehold må jeg innrømme.
Han liker ikke rulleski da, det fikk jeg erfare. Da var det full alarm og ellevill bjeffing så jeg måtte trekke villdyret over på andre siden av veien. Der er det absolutt forbedringspotensiale 😁
Mer turer, og "ny" nettside
Ellers har tiden stort sett gått til turer i skog og mark. Enten har jeg jaktet stolper, eller jeg har jaktet fjelltopper.
En annen ting jeg endelig har fått tatt tak i, er turbloggen min; Tam Villmark. Den har ligget brakk en god stund, men nå har jeg besluttet å forlate blogg-formatet, og heller satse på en ren nettside. Det er litt jobb med å forsøke å overføre alt det gamle innholdet, og samtidig også legge til de nye turene jeg har gått. Det er litt “work in progress”, så det får bare ta den tiden det tar. Håpet er at nettsiden vil gjenvinne den populariteten den en gang hadde, og bli et godt hjelpemiddel for folk som vil planlegge en nærtur.
Lite eksempel fra nettsiden:
Legg til kommentar
Kommentarer